Innledning

Jeg gjorde nylig et av de mest uvanlige bilkjøpene – en 1998 Mercedes-Benz A140. Du lurer kanskje på hvorfor noen ville importere en gammel kompaktbil til USA, spesielt en med bare 80 hestekrefter. Vel, jeg har alltid vært tiltrukket av sære, unike biler, og denne A-klassen passer perfekt. Opprinnelig aldri solgt i Nord-Amerika, har A-Klasse lenge vært en drøm for meg, og jeg mistenker at jeg eier en av få, om ikke den eneste, førstegenerasjons Mercedes A-Klasse i USA.
I dag vil jeg lede deg gjennom dens fascinerende særheter og funksjoner, forklare hvorfor jeg kjøpte den, og gi deg en følelse av hvordan det er å kjøre denne merkelige lille bilen. La oss dykke inn i verden til denne lille, men likevel spennende Mercedesen.

Oversikt over den originale Mercedes A-Klasse

Mercedes-Benz A-Klasse debuterte i 1997 som en kompakt, forhjulsdrevet kombi. Det markerte en betydelig avgang for Mercedes, et merke som vanligvis er kjent for luksuriøse sedaner og high-end kjøretøy. A-klassen hadde som mål å fange et yngre, mer budsjettbevisst publikum, og den ble møtt med mye skepsis. Dette var tross alt en Mercedes som prøvde å konkurrere med små, rimelige bybiler.
Den første generasjonen A-Klasse var kort – 142 tommer lang – noe som gjorde den enda mindre enn en todørs Mini Cooper. Imidlertid var den syv tommer høyere enn Mini, noe som ga den et sært, høy kombi-utseende. Denne kombinasjonen av kort lengde og høy høyde viste seg tidlig å være problematisk. Under en svensk «elgtest» (en unnamanøvertest) veltet A-klassen beryktet. Mercedes tok raskt opp problemet ved å legge til stabilitetskontroll til alle modellene, men kontroversen varte.
Til tross for de første problemene, ble A-klassen en suksess, og solgte over en million enheter. Det åpnet døren for Mercedes å utforske kompaktbilmarkedet, og førte til slutt til modeller som CLA og den moderne A-Klasse.

Under panseret: En unik drivlinje

Min A-klasse, basismodellen A140, kommer med en 1,4-liters firesylindret motor som yter rundt 80 hestekrefter. Det er ikke raskt på noen måte, men det er en del av sjarmen. Det var også en litt kraftigere versjon, A160, som bød på 100 hestekrefter. Senere i produksjonen tilbød Mercedes ytterligere motoralternativer, inkludert dieselvarianter.
Det som er interessant med motoren til A140 er dens “sandwich”-design. Motoren er montert i 60 graders vinkel, slik at den kan gli under kupeen ved en frontkollisjon. Denne designen var ment å forbedre sikkerheten, gitt bilens korte front. Det er et uvanlig oppsett som legger til bilens sære personlighet.

Kontroversiell styling, men særegen

Designet til den originale A-klassen var både kontroversielt og forut for sin tid. Den ble designet av Steve Mattin, som også hadde en hånd med å designe Mercedes-Benz SLR McLaren – ganske kontrasten! A-klassens høye, smale form ga den et unikt utseende, men det bidro også til dens tidlige håndteringsproblemer.
En av mine favorittdesignfunksjoner er det trekantede bakvinduet. I stedet for de vanlige rektangulære vinduene du ser på de fleste kombibiler, har A-klassen et par trekanter på hver side av bakruten, noe som gir et funky preg. Den skrånende frontenden og bakglasset gir A-Klassen et særegent europeisk utseende, et utseende som ikke var vanlig i Nord-Amerika.

Inne i A-klassen: Morsomt og funksjonelt

Gå inn i A-Klasse, og du blir møtt av et interiør fullt av sære funksjoner. Noe av det første du legger merke til er det mønstrede stofftrekket – et funky designvalg som skriker på 1990-tallet. Mercedes prøvde tydeligvis å appellere til et yngre publikum, og dette morsomme, fargerike stoffet var en del av denne innsatsen.
Selv klimakontrollknappene er lagt ut i et bølget mønster på midtkonsollen, noe som bidrar til bilens lekne følelse. Det er en subtil, men unik måte å vise at dette ikke var din typiske Mercedes.
Interessant nok, mens noen deler av interiøret føles billige, er andre overraskende high-end. Blinklysstangen, for eksempel, er den samme som brukes i S-klassen, og målerklyngen har et premium-utseende, komplett med klare nåler som lar deg se gjennom til kilometertelleren.
Det er imidlertid noen budsjettdetaljer. For eksempel er rattet laget av vinyl, ikke skinn, og de bakre vinduene er manuelt betjente – ingen elektriske vinduer for baksetepassasjerer i denne inngangsmodellen.

Quirks Galore: From the Key to the Dash

A-Klasse er spekket med sære detaljer som gjør at den skiller seg ut. Selv nøkkelen er unik, med en sideprofil av bilen som en del av designet. Når du setter nøkkelen inn i tenningen, er det som om du setter den inn i en miniatyrversjon av selve bilen.
En av de merkeligste funksjonene inni er det bølgete dashborddesignet, som ikke stemmer helt overens med dørpanelene. Det er som om to separate designteam jobbet med bilen uten noen gang å snakke med hverandre. Det er også en manuell bryter for å åpne og lukke klimaventilene, plassert ytterst på dashbordet – et sært preg som føles gammeldags på best mulig måte.

Kjøre A-klassen: En morsom, men grunnleggende opplevelse

Å kjøre Mercedes A140 er en unik opplevelse, spesielt i USA hvor du neppe vil se en annen på veien. Med bare 80 hestekrefter er den ikke rask, men den er perfekt egnet for bykjøring. Den manuelle girkassen legger til et lag med engasjement, selv om girskiftene er myke og vage – mer om effektivitet enn kjøreglede.
En ting du raskt skjønner er at A-Klasse er en bil for sære bilelskere, ikke ytelsesentusiaster. Den kommer ikke til å imponere deg med hastigheten eller håndteringen, men den veier opp for det med sin sjarm og karakter.
Den høye, oppreiste sittestillingen gir deg god sikt, og til tross for den lille størrelsen føles bilen romslig innvendig. Fjæringen er overraskende komfortabel, og turen er jevnere enn jeg forventet for en kompakt bil fra slutten av 90-tallet.

Konklusjon: Hvorfor jeg kjøpte den

Så hvorfor kjøpte jeg denne lille Mercedes A-Klasse? Etter å ha eid seriøse ytelsesbiler som Porsche Carrera GT, ville jeg ha noe annet – noe rart, sært og morsomt. A-klassen er alle disse tingene, og å eie en i USA er enda mer spesielt på grunn av hvor sjelden det er her.
Jeg elsker det faktum at denne bilen ikke tar seg selv så høytidelig. Det er den typen kjøretøy som får deg til å smile hver gang du kjører den. Selv om det ikke er raskt eller luksuriøst, har det karakter i spar, og det er det som gjør det så hyggelig.
Hvis du er nysgjerrig på å lære mer om A-klassen min og hvorfor jeg synes den er så fascinerende, sjekk ut denne videoen: Jeg kjøpte en latterlig Mercedes A-klasse fra Europa.